Fra Facebook.24. juli 2015.
Av Torolf Karlsen.
Via Olav Skeie.
Det finns knapp et sted på Jorden, som er så spesielt som Dødehavet. Historien om Dødehavet og de mange hendelser, som knytter seg til dette innlandshavet, er lang og mangfoldig.
Dødehavet fikk sitt navn, fordi en trodde, at intet liv kunne overleve i det salte vannet. Man har likevel funnet en type algevekst i vannet - den grønne Dunaliella - og en del bakterier. Men ellers er Dødehavet fritt for levende vesener.
Jordens laveste punkt
Dødehavet har sunket under havnivået og ligger i dag 417 meter under havets overflate, mens Dødehavets bunn ligger på 433 meter. Lengden er 77 km og strekker seg fra Moabs fjell i nord til Judas høyland. Grenselinjen mellom Israel og Jordan går gjennom Dødehavet.
Det er fire elver, som bringer vann til Dødehavet, men likevel fordamper vannet rask i den intense varmen i dalen, hvor temperaturen kan stige til 45 gr. C på sommeren. Det regner sjeldent i disse områdene og ikke mer enn 5 cm i året. Alt vann, som renner inn i sjøen, forblir der og fordamper. Dødehavet har ikke noe utløp.
Geografiske fakta
Forskerne sier, at for ca. 1 million år siden opplevde denne del av verden et enormt jordskjelv, som skapte forkastningen, som vi kaller Rift Valley, som strekker seg 6000 km fra Syria via Eritrea til Mosambik. Rift Valley er så stor, at man kan se den fra Månen.
På slettelandet syd for sjøen lå de Bibelske byene Sodoma og Gomorra. Disse to byene er kjent for ugudelighet og umoralsk forfall og ble gjenstand for Guds straffedom. Restene av de forkullede byene kan fremdeles sees i den sydlige enden av Dødehavet.
Jeg anbefaler dette nettstedet for mer informasjon: www.sodoma.net
Dødehavets rikdommer
Dødehavet inneholder ufattelige rikdommer. Her finns konsentrerte forekomster av livsviktige mineraler for mennesker over hele verden: salt, pottaske, magnesium, kalsium klorider, bromid, m.m. Saltinnholdet i Dødehavet er på 33 %. Til sammenligning er saltinnholdet i Middelhavet på 3 %.
Israel eksporterer store mengder av Dødehavets mineraler til mange land, noe som gir store eksportinntekter. Kanskje profeten Esajas tenker på dette, når hans sier: ”Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til deg, folkenes gods skal komme til deg” Esaj 60:5.
Det faktum, at Dødehavet ligger så lavt, gjør, at luften er spesielt ren og fri for urenheter. De ultrafiolette stålene fra solen når ikke ned til Dødehavet, mens vannet og mudderet inneholder mineraler, som virker helbredende for kroppen.
På grunn av varmen og den høye fordampningen av vannet i sjøen er oksygeninnholdet i luften 10 % høyere enn andre steder. Lufttrykket er også høyere på grunn av sjøens lave plassering. Disse to faktorene er svært gunstige for både planter og vekster og for menneskets helse.
Mengder av mennesker med forskjellige typer hudplager, og spesielt psoriasispasienter, valfarter til Dødehavet for å smøre inn kroppen med gjørme fra bunnen av sjøen.
Problemer for Dødehavet
Vannet i Dødehavet fordamper fortere enn det tilføres nytt. Vannlinjen har sunket betraktelig i løpet av de siste årene, og store områder, som før lå under vann, er nå tørre strandsoner. I 1930-årene var tilførsel av vann like stort som fordampningen. Men etter hvert, som man i stadig større grad brukte vannet fra elvene, og spesielt fra elven Jordan til jordbruksformål, minket vannstanden.
I realiteten består Dødehavet av to bassenger. Det ene bassenger er i den nordlige enden og er dypere en det andre i syd. Mellom disse to bassengene var det i tidligere tider en landtunge, som ble kalt El Lisan (Arabisk for ”tungen”). Over denne kunne man vade fra den østre til vestre delen av havet.
I dag er det sydlige bassenget helt tørt, noe som forteller om den dramatiske utviklingen, som har funnet sted. Det er likevel ingen fare for, at vannet vil totalt fordampe, i alle fall ikke på lang tid fremover.
Løsninger på Dødehavets problemer
Israel er klar over disse presserende problemer, og som vanlig har kompetente folk for lengst kommet opp med ideer til, hvordan problemene kan løses. En ide er å forbinde Dødehavet med Middelhavet ved å lage en kanal gjennom fjellmassene og så lede sjøvannet inn i bassenget. Fordi vannet i Middelhavet ligger ca. 417 meter over Dødehavet, ville det ikke være behov for pumper av noe slag, bare man sørget for naturlig helling på kanalen. Denne tanken oppsto allerede i begynnelsen av den 19 århundre.
Den andre ideen er å legge en kanal fra Akababukten ved Rødehavet, hvor du også finner feriebyen Eilat. Topografien vil sterkt favorisere denne planen, for Akaba ligger også 417 meter høyere enn Dødehavet og i et slikt terreng med en stadig nedoverbakke ville kostnadene være overkommelige. På samme tid vil man anlegge et avsaltningsanlegg et eller annet sted på ruten, noe som vil gi rikelig med ferskvann til både dyr og mennesker og gi vann til store jordbruksarealer i Negev.
Ideen ble konkretisert allerede i 1977. Både Jordan og Israel har begge store interesser i området, og siden det eksisterer en fred mellom landene, skulle det være mulig å utvikle slike prosjekter i samarbeid, noe som vil redusere kostnadene. Foreløpige beregninger er på USD 5 milliarder, hvilket inkluderer infrastruktur men uten avsaltningsanleggene. Tidsaspektet er 10 år for ferdigstillelse, før en kan begynne å nyte godt av kanalen.
Dødehavet og byene i Bibelen
Bibelen nevner tidlig Dødehavet. Første gang i 1 Mos 14:3: "Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, der Salthavet nå er”.
De fem kongene slo seg sammen mot Bera, kongen i Sodoma. Allerede på den tiden var det byer i Jordandalen, som var rik på vegetasjon, som Herren hage (1 Mos 13:10). To av dem var store byer, Sodoma og Gomorra.
Navnet ”Dødehavet” er ikke å finne i Bibelen. Uttrykk, som brukes, er ”Salthavet” og ”Ødemarks-havet”. Den første historien om Dødehavet finner vi altså på Abrahams tid (ca. 2000 f. Kristus) På denne tiden bodde Kanaaneiske grupperinger der, som alle var henfallen til avgudsdyrkelse.
Guds straffedom falt tungt på byene Sodoma og Gomorra. Ild og svovel falt ned fra himmelen og ødela byene. De sank hverken ned i jorden eller i sjøen, men er bevart for enhver, som vil se dem den dag i dag. Etter denne katastrofen ser det ut til, at dalen ble ufruktbar. De fruktbare markene ble forvandlet til sand, og mennesker flyttet fra området.
-------------------------------------------------------------------------------------
Læs desuden: Dødehavet er iferd med å dø.
