Er vi i ferd med å krysse Guds røde linje?

Fra Sokelys.com/
3. november 2014.

Hussein Obama lot Syria’s President Bashar Assad slippe unna med å trø over den røde linje, Obama hadde satt, ved bruk av kjemiske stridsmidler mot sin egen befolkning.

Himmelens Gud, Jahve, som er den suverene Herre og Konge har gjentatte ganger gjennom historien demonstrert, at å trå over Hans røde streker vil få konsekvenser.

I 2013 bebudet den Amerikanske Presidenten, at hans administrasjon hadde tegnet en ukrenkelig “rød linje” overfor president Bashar Assad. Budskapet fra president Obama var dette: “Anvendelse av kjemiske våpen i konflikten ville være et overtramp, som ville utløse en Amerikansk militær innblanding i den blodige borgerkrigen.

Da Assad regimet trosset Obama’s røde linje og likevel valgte å anvende kjemiske våpen sommeren og høsten 2013, trodde mange, at det ville komme mer enn tom Amerikansk sabelrasling som konsekvens. Men Obama bøyde unna, og tapte all troverdighet både blant allierte og fienden i regionen.

Den Allmektige Gud derimot opererer med tilsvarende røde linjer, men i motsetning til Obama, som ikke besto testen, følger Gud alltid opp sine advarsler med handling.

Dette er også noe, Han demonstrert opp gjennom historien, og i vår tid bør vi alle stille spørsmålet: Har Europa og Amerika overtrådt Guds røde linje, eller finnes det ennå nåde å synde på?

Både Israels Premierminister Benyamin Netanyahu og USA's Barack Hussein Obama har begge en fortid med å opererer med røde linjer eller streker overfor situasjoner eller fienden.

Mens Hussein Obama strøk med glans etter et massivt militæroppbud og lot den Syriske Presidenten slippe av kroken, gjenstår det ennå å se, hvorvidt den Israelske Premierministeren akter eller har vilje til å følge opp sin famøse røde linje, tegnet under en tale til FN's hovedforsamling, hvor han advarte mot trusselen fra et kjernefysisk Iran, som Netanyahu oppfatter som en eksistensiell trussel mot den Jødiske staten.

Det store 5000 kroners spørsmålet er, hvorvidt Netanyahu kommer til å “ta en Obama” overfor Iran, eller om han følger opp trusselen med håndfast handling.

Mens president Obama strøk med glans, og Netanyahu etterlater usikkerhet, ligger Guds røde linjer fast, og Han har bevist for all verden - gjentatte ganger - at Han følger opp sine advarsler med handling.

Første eksempel: Etter syndefallet, Guds første røde linje overtrådt
I Første Mosebok kapittel 3 møter vi det, som i teologiens verden omtales somsyndefallsberetningen. Skapelsen er over, og mennesket og Gud lever i nær og tett relasjon til hverandre.

I den forgående dialogen mellom Gud og Adam ble mennesket forespeilet ett eneste forbud, nemlig forbudet mot å ete av treet til kunnskapen om godt og ondt:

Gud sa:”men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.”

Og det er nettopp i denne teksten, vi for første gang i menneskehetens historie møter en Gud, som setter grenser eller en rød linje, som ikke måtte bli overtrådt. Grensen mennesket, ikke måtte tråkke over, var å ikke ete av et bestemt tre hagen, treet til kunnskapen om godt og ondt, og her trekte Gud sin første røde strek noensinne. Konsekvensen av å tråkke over denne grensen ville, i følge Guds utsagn være “da skal du visselig dø!”

Hvordan historien videre utspant seg finner vi i kapittel 3. Slangen dukker opp, frister mennesket, som falt og krysset Guds røde linje, og konsekvensen ble, som Gud hadde sagt, mennesket ble en dødelig skapning, utstøtt av Guds paradis og dømt til et liv i slit, svette og tårer.

Gud trekker en rød linje overfor realiteten, at Jorden var blitt fylt med ondskap og urett

Den neste røde linjen, Gud trekker, finner vi i historien om Noah og vannflommen. I Guds øyne var situasjonen på Jordkloden blitt så fordervet av menneskelig ondskap og urett, at vannflommen kom.

Gud angret på at han hadde skapt mennesket
Der var blitt en menneskehet, som bevist krenket og overtrådte Guds røde linje. “Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag.” (1 Mos 6:5)

 I Guds øyne var mennesket blitt uhelbredelig fordervet, og kun Noah og hans nære familie fant nåde for Den Allmektiges øyne. Med unntak av Noah og hans familie hadde Jordens befolkning krysset Guds røde linje og måtte nå betale for sine handlinger:

“Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.”

Begrenser menneskets levealder
Den neste røde linje eller strek, vi møter i Skriften, finner vi også i kapittelet omkring vannflommen, i 1 Mosebok 6:3: “Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år,” og spor av en ny slik rød linje finner vi i salme 90 vers 10, som gjengir en bønn av Moses, som blant annet inneholder dette: “Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Deres herlighet er strev og møye. For snart er det forbi, vi flyr av sted.”

Med andre ord ser vi her, at Gud har gitt oss en levetid på Jorden, som er begrenset, nettopp av en rød linje, som burde fortelle oss alle, at vi lever på lånt tid, og at Gud når som helst kan sette strek.

Et tårn som tråkket over Guds røde linje
Etter vannflommen og etter at livet gang var blitt gjenopprettet på Jorden, møter vi nok en gang en historie om, hvordan mennesker tråkket over Guds røde linje.

Menneskene, som åpenbart ennå ikke hadde glemt vannflommens katastrofe, fattet en beslutning, en tanke, som innebar å tråkke over Guds røde linje: “Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!”

 Gud, som er “den, som ser”, så hva mennesket hadde satte seg fore og reagerte sporenstreks: La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! Så spredte Herren dem derfra over hele Jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. ( 1 Mos 11:7-8)

Mennene i Sodoma var onde og syndet stort og trådte over Guds røde linje
Historien om Sodoma er kanskje en av Bibelens mest dramatiske beretninger. Her overtrådte folket i denne storbyen virkelig Guds røde linje, da de med makt ville ha seksuell omgang med de engler, Gud hadde sendt til byen.

Et klagerop over Sodoma var nådd opp til Himmelen, og Gud hadde hørt: ”Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær. Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd opp til meg, og hvis ikke, så vil jeg vite det." (1 Mos 18:20-21)

En av dem, som bodde i Sodoma, var Lot, som var sønn av Abrahams bror. Lot og Abraham hadde en tid i forveien skilt lag, og Lot, som så at gresset i Sodoma var grønt, hadde stadig flyttet sitt telt nærmere inntil Sodoma.

Under forberedelsene til det, som skulle komme, gav Gud Abraham varsler om, hva som ville komme til å skje, og den Gudfryktige Hebreer kastet seg straks inn i bønnekamp for byene.

Du kan lese om den dramatiske bønnekampen fra 1 Mosebok 18:22-32, som endte opp med at Herren ville spare byen, dersom det fantes 10 rettferdige i den.

https://www.youtube.com/watch?v=gye58BHWO5Q

Hvordan dette gikk, forteller historien. Guds engler kommer til byen om kvelden og blir møtt av Lot, som satt ved byporten. Lot inviterer dem hjem til sitt hus, og selv om englene ønsket å være på gatene om natten, ble de nødet inn i huset til Lot.

“Da nødde han dem meget, og de tok inn hos ham i hans hus; og han gjorde i stand et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de åt.” (1 Mos.19:3)

Imidlertid var det ikke lenge, de fikk fred, for på kvelden - i mørket- dukket byens menn opp, hele folket, unge og gamle, og de hadde et krav, et krav, som overtrådte Guds røde linje, da de forlangte: “Hvor er de menn, som er kommet til deg inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!”

Med andre ord, Sodomas folk, som fordervet tvers i gjennom, krevde regelrett å få seksuell samkvem med de to Guds engler, som besøkte byen, ikke bare søkte de og få, men med makt og vold søkte de tilfredsstillelse, og dermed overtrådte de også Guds røde linje, og en konsekvens var uunngåelig. Guds dom og ild!

Israelfolket trør over Guds røde linje
Allerede i Første Mosebok blir vi kjent med Guds utvelgelse av Abraham og hans etterkommere, da Gud gir ham dette løftet:. “I deg skal alle slekter velsignes,”

En rekke ganger under Abrahams Jordiske vandring stadfestet Gud nettopp denne Sannhet, som så mange i vår tid ikke kan akseptere: “Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet, du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud.” (1 Mos.17:7-8)

Abrahams etterkommere, som vi kan følge historien til gjennom hele Det gamle Testamentet, vitner om, at Gud var trofast mot sitt løfte. Dette på tross av, at folket - Israel – flere ganger tråkket over Guds røde linje og pådro seg stor vrede fra Gud - som likevel aldri gikk tilbake på sitt løfte til Abraham.

Den mest markante “røde linje”, vi møter i Israelernes historie, er, når deres gjentatte brudd på Guds lov og bud fører til, at folket blir bortført i fangenskap til Babylon. På samme måte som med utgangen fra Egypt er dette, som skjedde omkring 587 år før Kristus, en betydelig begivenhet i Israels og GT's historie.

Tegningen er forsåvidt ganske enkel, og Danielbokens forfatter gjengir Daniel slik: “Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss opp imot deg; vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.” Dan 9:5-6.

Israelerne hadde med sitt frafall, avgudsdyrkelse og skitne synder overtrådt en rød linje og betalte prisen: “Vi har vist trosløshet, vi har syndet mot deg… For vi har satt oss opp imot ham -og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene; – men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra deg og hørte ikke på din røst;” …bekjenner Daniel, der han sitter som bortført til Babylon…og årsaken hadde Daniel sett…Folket hadde overtrådt Guds røde linje…derfor ble den utøst over oss, den forbannelse, som Han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mosebok.

Guds tjeners lov: "For vi hadde syndet mot Ham – og Han oppfylte de ord, som Han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss. Han lot så stor en ulykke komme over oss, at det ikke under hele himmelen har hendt noe sådant som det, som har hendt i Jerusalem,” erkjenner Daniel, som sikter til katastrofen i 587.

Det, som var skrevet til advarsel hadde skjedd – og årsaken til ulykken -var, at Israel nektet å høre og krysset den linjen, Gud hadde sat. Å trå over Guds røde linje ville på tross av alle Guds løfter få konsekvenser…og folket betalte.

Golgata og Jesus - en rød linje for Israel
Den neste markerte Guds røde linje, vi møter i historien, er de begivenhetene, som fant sted i det vesle lille Israel for omlag 2000 år siden. En frelser var blitt født, et budskap ble forkynt, men Israel forkastet det og tok ikke i mot.

Det oppsummeres slik av den Kristne legen Lukas, som er en viktig kilde til fortellingen om Jesus og om den Kristne Kirkes fødsel:

“Dere kjenner det ord, Han sendte til Israels barn med Evangeliet om fred ved Jesus Kristus, Han som er alles Herre. Dere vet om det, som begynte i Galilea, etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea, nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at Han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle, som var underkuet av Djevelen, for Gud var med Ham."

"Og vi er vitner om alt, Han gjorde rundt omkring i Jødenes land og i Jerusalem, Han som de hengte på et tre og drepte. Men Gud reiste Ham opp på den tredje dag og lot Ham tre synlig fram,….. Og Han bød, at vi skulle forkynne for folket og vitne, at Han er den, som Gud har satt til dommer over levende og døde."

I dette tekstavsnittet forteller Lukas leserne, at Gud i Kristus har trukket en tydelig rød linje, som gjelder både Jøde og Greker, nemlig at det ikke finnes noen annen vei til frelse enn den veien, som Jesus har banet ved sin død på Korset. Det finnes ingen annen vei - intet annet navn – gitt under himmelen ved hvem, vi kan bli frelst.

"Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn, som vi kan bli frelst ved.” ApG 4:12.

Israel som nasjon forkastet det budskapet, Jesus bar fram. Johannes fastslo det slik: “Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham,” (Joh1:11)

Og Israel som nasjon kom få år senere til å betale en høy pris for dette, da Gud i år 70 etter Jesu eget profetord lot Templet ødelegges, og det Jødiske folket ble bortført til alle verdens nasjoner.

I forkastelsen av Messias Kristus hadde Israel overtråkket Guds røde linje, og prisen, de kom til å måtte betale, kom til å bli skyhøy. De neste 1878 år skulle ble tunge og vanskelige for det Jødiske folk med forfølgelse og trakassering - også fra Kristne – og alt kulminerte i de mørke krigsårene og Holocaust, hvor mer enn 6 millioner Jøder ble myrdet, gasset, skutt i Nazi-Tysklands dødsleirer.

Imidlertid, den røde strek, som ble trukket i år 70, var ikke Guds endelige røde linje for dette folket, noe også Paulus understreker: ApG 15:16 “Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den.”

En rød linje som tegn for oss alle
Guds handlemåte med Israel og det Jødiske folk nå i disse siste tider er et vekker-rop til Verden og til moderne menneske. Da Jødene i 1948 fikk sitt land tilbake etter nesten 1900 år i landflyktighet, gikk det profetisk sus over den ganske Jord.

Alle profetiske alarmlamper blinket rødt, og blant troens folk ble det tent håp og liv om, at vi snart skulle få se og erfare vår Frelsers gjenkomst og menighetens Bortrykkelse.

Misjons og forkynnelsesarbeidet skjøt fart, og ny glød for Verdens unådde folkeslag ble tent. Til oss, som er troens folk, er den Jødiske staten et veldig profetisk tegn, og vi elsker dette landet og folket, fordi vi gjenkjenner Guds verk og Guds hånd i begivenhetene, som utspiller seg i Israel.

“Og nu har jeg sagt dere det, før det skjer, for at dere skal tro når det skjer." Joh 14:29.

Det moderne mennesket er i ferd med å tråkke over Guds røde linje, et varsel om tiden, som ligger foran
Hele den Vestlige verden er nå i ferd med å krysse Guds røde linje i et stadig mer eskalerende tempo, og Sodomas synd, som var åpenlys homoseksualitet, blir nå akseptert og velsignet i nasjon etter nasjon.

Bare i løpet av de få siste årene har aksepten for homoseksualitet og såkalte homoekteskap vokst både i samfunn og kirke, mens vi skrittvis nærmer oss det punktet, hvor Gud sier “nok”.

I forkant av dommen over Sodoma, som hadde krysset Guds røde linje, sa Herren dette: “Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær. Jeg vil stige ned og se, om de i alt har båret sig slik at, som det lyder det rop som er nådd opp til meg, og hvis ikke, så vil jeg vite det.” (1 Mos 18:20-21)

Sodomas synd gjentar seg i vår generasjon. Av alle de synder, som Sodoma var skyldig i, var den alvorligste av de alle homoseksualitet i den form, at en rasende mobb av Sodomas befolkning ville voldta de to Guds engler. som besøkte Lot.

“Det er bare to krefter, som holder tilbake de homofiles fullstendige overgivelse til sin synd, og disse kreftene er samfunnets forkastelse og kirkens fornektelse og lære. Når samfunnet ikke lenger forkaster deres synd som abnorm, men fullt ut aksepterer og oppmuntrer dem i deres abnorme synder, og når kirken ikke lenger fordømmer det som synd, men trøster dem i deres seksuelle aktiviteter – da vil det ikke lenger eksistere noen som helst hemmende krefter. Slusene blir åpnet og homofile blir oppmuntret til å fortsette i sin synd."

"I mitt syn har jeg sett, at disse to sperringene blir revet bort. Når det som hindrer blir tatt bort, vil kaos følge. De homoseksuelle gruppene kommer til å bli så aggressive og frekke, at de om kort tid vil skryte av sin synd i radio og fjernsyns-intervjuer,” skrev pastor David Wilkerson i sin bok "Visjoner fra 1973".

I dag, mer enn 40 år senere, må vi i dag erkjenne, at Wilkersons visjon fra 1973 er i ferd med å oppfylles like for våre øyne. I hele den Vestlige verden har samfunnet fullt og helt akseptert homoseksualitet som normalt, og innenfor Kristenheten og kirken jobber nå sterke krefter for at kirken skal velsigne og foreta vielser av homofile ekteskap.

I Vest-Europa og USA er kirkene i ferd med å oppgi sin tradisjonelle motstand mot homoseksualitet, og dette gjelder også vår egen kirke. Frafallet innenfor kristenheten er nå kommet så langt, at det finnes mengdevis med kristne pastorer, som ikke ønsker å promotere noe standpunkt i denne saken, og blant dem Hillsong leder Brian Houston, som under en pressekonferanse nektet å mene noe om homoseksuelle ekteskap.

Vesten og store deler av den Vestlige kirke har lenge vært på kollisjonskurs med, hva Guds ord lærer om homoseksualitet, og mange har rett og slett blitt skremt av de mektige mørke kreftene, som kontrollerer de homoseksuelle’s agenda.

 Av redsel for å bli en paria og isolert størrelse har man i stedet for å modig forkynne Guds ord, valgt å sitte musestille og håpe å unngå å bli konfrontert med spørsmålet. De få røster, som ennå våger å være tydelige på, hva Bibelen lærer, blir møtt med pipekonserter og noen ganger også sjikane og latterliggjørelse i pressen.

I følge David Wilkerson’s visjon fra 1973 ville de to sperrene bli fjernet, og det er nettopp det, som skjer like foran våre øyne. Det sekulære samfunnet har allerede akseptert synden og krysset over Guds røde linje, men hakk i hæl kommer kirkene - som allerede nå er i ferd med å sette sitt godkjenningsstempel på noe, Bibelen kaller synd.

Sodomas synde blir ikke lenger fordømt fra prekestolene, og majoriteten av kristenfolket er enten musestille eller og velsigner det hele, og bryr seg lite om, at Guds røde linje blir overtråkket.

Mange kirker og åndelige ledere har enten “glemt” eller er for feige til å fortelle Verden, at å tråkke over Guds røde linje vil få alvorlige konsekvenser - som vi ser i dag - i form av ekstrem-vær, oversvømmelser, tørke og den elendighet vi ser i Verden.

Nytter ikke å lukke øynene
Litt for mange Kristne er som strutsen, når det gjelder budskap om svovel og dom. I stedet for å ta alvoret inn over oss, rømmer vi inn i en Verden av tom fornøyelse og sanseløs underholdning.

På den andre siden, dersom vi skulle våge å ta et skikkelig blikk på virkeligheten, på realitetene, ser vi overalt i samfunnet tegnene på, at vi som land, folk og samfunn har tråkket over Guds røde linje, og at Gud er i ferd med å si stopp.

Ulike Guds menn og kvinner har advart om, at disse skjebnetimer vil måtte komme, og at vi engang vil måtte høste konsekvensene av vårt frafall og vår neglisjering av Hans ord og bud.

Selv om mange kanskje misliker å høre det, tror jeg, at det, vi ser av ekstremvær, branner og katastrofer, er en form for Guds tale til oss alle.

Vitenskapsmenn og politiske ledere prøver å fortelle oss, at alt er menneskeskapt, og at det skyldes global oppvarming, samt at menneskene kan frelse seg selv ved å kjøre Tesla og slutte å anvende fossilt brennstoff.

Det, våre leder og vitenskapsmenn tilbyr, er vel egentlig budskapet om, at mennesket er sin egen frelser, og at vi kan redde oss selv ved å kjøre Elbil. Dette er en dårskapens avvei forførelse, en blindvei, som ikke fører til annet enn undergang og dom, fordi det er Guds røde linje, vi krenket, og vi kan ikke kjøpe oss ut ved hjelp av Tesla og klimakvoter. Historien burde egentlig ha lært oss, at å trosse Guds røde linje er alvorlig og en seriøs sak – som får konsekvenser og tilsist en evig dom.

Vårt håp nå er i Kristus og i Jesu navn, og ennå, tenk ennå er ikke Guds endelige røde linje overtrådt, for ennå finnes det tilbud og frelse for en sønderknust troende, som kommer til Ham, det slaktede Guds lam.