Mannen, som opplevet Holocaust på nytt.

Fra Erlsund.com/
13. oktober 2014.

Den Jødiske mannen opplevde kanskje masseutryddelsene på nytt, der han gikk igjennom Holocaust-museet. Han sto med begge benene godt plantet og spredt, som for å holde balansen etter en hard påkjenning.

Med hendene holdt han seg godt fast i rekkverket, han hadde foran seg. Om han hyperventilerte, vet jeg ikke, jeg sto for langt unna til å høre pusten hans. Men jeg vet, at han akkurat hadde gått igjennom Yad vashem.

Yad vashem er Holocaust-museet i Jerusalem. Selve hovedbygget er bygget i betong i en lang trekantet toblerone-form. Betongen har en kjølig, enkel, industriell virkning og forsterker innholdet i bygget, som handler om vanlige mennesker under totalt umenneskelige forhold.

Turen gjennom bygget både umenneskeliggjør og menneskeliggjør Jødene på samme tid. Du ser bødlers hån og spott som et resultat av menneskers demonisering. Samtidig ser du mennesker – redde ansikter, som blir revet ut av husene sine, mens andre står og ser på - noen ganger tilsynelatende med glede.

Du kommer inn i ett rom. I montere ligger de fysiske fangedraktene etter Jøder fra Nazistenes konsentrasjonsleire. I et annet rom ligger en haug med sko – barnesko, kvinnesko, herresko – nydelige sko, som ikke lenger har noen fot. Men du fornemmer, at de en gang hadde en eier. Et navn fra en annen tid.

Rundt deg går mange andre mennesker og ser på de samme tingene. Mennesker fra hele Verden. Og mange Jøder. Hva tenker den Jødiske mannen og kvinnen, som står ved siden av deg? Kanskje finner han etternavnet sitt i dokumentasjonen i museet? Eller bilde av noen kjente. Brutalt drept, fordi de var Jøder.

Kanskje var det det, den Jødiske mannen hadde opplevet, der han støttet seg til gelenderet i enden av museet. Jeg vet ikke, men det var det rette stedet å avslutte turen.

Den sluttet godt. For den Jødiske mannens øyne skuet nå et fantastisk utsyn. Han kunne se store områder av Eretz Israel fra høyden her i Jerusalem. Jødene fikk sitt hjemland.