Ingen ende på naiviteten i forhold til terroristorganisasjonen Hamas.

Fra Ordetogisrael.no/
22. august 2014.

Tirsdag kveld gjenopptok Hamas sine angrep på Israelske sivile. Allerede før våpenhvileperioden var slutt, falt det raketter i Beersheva, den største byen i Negev.

Hamas sier, at Israel nektet å godta deres krav om en havn og en flyplass i Gaza, og derfor kommer krigen til å fortsette. De truet med å gjøre dette til en utmattelseskrig - en langvarig konflikt.

Som svar på dette lovte Israels Premierminister, Benjamin Netanyahu, harde represalier, og forberedte også Israelerne på, at dette kan komme til å ta tid. Han siterte den kjente Rabbineren, Avraham Kook, som sa: "Det evige folket er ikke redde for en lang vei."

Det er uklart, om den nye runden med terror fra Gaza vil vare lenge, og om den vil føre til en ny Israelsk bakkeoperasjon. Hamas er sterkt svekket, og det foreligger rapporter om, at deres ledere er delt i synet på en fortsettelse av konflikten på dette stadiet. Men mens rakettene regner ned, finnes det rapporter om samtaler om en ny våpenhvile med Egypt som mekler.

Hamas, som får det meste av sin finansiering fra Qatar, vil heller ha Qatar og Tyrkia som meglere i stedet for Egypt. USA, som er satt på sidelinjen i de Egyptiske forhandlingene, ser også ut til å støtte dette initiativet - som er mye mer positivt til Hamas krav.

Mens krigen mot Hamas i Gaza har pågått. har terror-organisasjonens gren i Judea og Samaria (Vestbredden) planlagt og forberedt en rekke terrorangrep. På mandag kunngjorde Israel, at nitti-tre Hamas-medlemmer var blitt arrestert de siste to månedene, anklaget for å være involvert i denne terrorkampanjen. Målet var å åpne en front mot Israel i Judea og Samaria. Dette skulle føre til en hard Israelsk reaksjon, som skulle destabilisere De Palestinske Selvstyremyndighetene (PA), og styrte dets leder Mahmoud Abbas.

Terrorangrepene mot Israelske mål skulle medføre store tap og inkluderte angrep mot Jøder på Tempelhøyden. Dette skulle være starten på, hva Hamas har kalt "Den tredje Intifadaen", men som ikke er noe annet enn en terrorkrig.

Ledet av den Tyrkia-baserte Palestinske Araberen, Saleh al-Arouri, hadde Hamas satt opp førti-seks terrorceller rundt om i Judea og Samaria, og anskaffet tretti automatrifler, syv rakettkastere, og haugevis med ammunisjon.

Noen ganger kan man høre Vestlige politikere, som heller motvillig sier, at "Israel har rett til å forsvare seg selv" – for deretter å komme med en tirade av kritikk mot de Israelske handlingene. Som om å innrømme det selvsagte gir dem moralsk amnesti for deres ubalanserte kritikk.

Vesten trenger å komme ut av hykleri og dobbeltmoral og akseptere fakta slik, de er. Bildet blir da klinkende klart: Hamas er ond! Det er faktisk så enkelt. Men spørsmålet er, om Vestlige politikere og journalister i det hele tatt bryr seg om sannheten; for den er egentlig ikke så vanskelig å oppdage.

Faktum i saken er, at Israel ikke bare har rett til å forsvare seg selv; de har plikt til å gjøre det. Å beskytte sine sivile mot skade er enhver demokratisk valgt regjerings plikt. Israel er derfor forpliktet til å gjøre det, som trengs for å stoppe Hamas' terror. Vanligvis når noen bruker nøyaktig så mye makt, som behøves for å stoppe en viss trussel, så kalles det «forholdsmessig maktbruk».

I dette øyeblikk skyter Hamas raketter intensivt – trusselen mot Israels sivile er ikke fjernet. Det betyr, at Israel har ikke brukt "uforholdsmessig makt", slik det stadig hevdes. Det tragiske er, at når Vesten angriper Israel i stedet for Hamas, så får terroristene en følelse av moralsk støtte, noe som vil forlenge konflikten og bety en enda høyere pris i form av uskyldige liv.

I Israel er de politiske partiene både på høyre og venstre side enige om én ting: Hamas må fjernes. Det er en brutal terrororganisasjon, som forårsaker død og lidelse av sivile på begge sider. Men i Europa er ikke fokus på Hamas, men på Israel. Israel må stoppe sitt bombardement, Israel begår krigsforbrytelser, Israel driver kollektiv avstraffelse og så videre.

Men tenk på dette enkle faktum: Det har vært elleve våpenhviler så langt i løpet av denne konflikten. Hamas har brutt seks av dem, før de var avsluttet, og begynte å angripe umiddelbart så snart, de andre fem var over. Det bør ikke være så vanskelig å identifisere, hvem som er aggressoren.